Store grep for store endringer

Planlegger du å flytte eller pusse opp, kan det være mye å hente på å sette deg godt inn i energibruk og -merking! Hvis du klarere å redusere strømforbruket litt hver måned kan det blir mye på i løpet av et år.

Flytte

Skal du på visning og lurer på hva energimerkingen på boligen betyr? Les deg opp på energimerking av boligen før du går på boligjakt. Det kan spare deg for både utslipp og penger! Les mer her.

Pusse opp

Skal du pusse opp og lurer på om du bør prioritere nytt kjøkken eller nye vinduer? Nye kjøkkenskap hjelper ikke på strømregningen, men det kan nye vinduer, dører eller isolasjon på loftet gjøre. Her finner du tips til hva som kan være aktuelle tiltak i din bolig.

Små grep i hverdagen

Har du ingen flytte- eller oppussingsplaner kan det likevel være smarte grep du kan ta, som å sette tetningslister rundt dører som trekker, ta korte dusjer eller senke innetemperaturen. Siden det ikke krever store investeringer, sparer du også penger med en gang. Her finner du tips til hva som kan være smarte grep i din bolig.

Store grep for store endringer

Kjøpe bil: Vurderer du å kjøpe bil, er det flere ting det er greit å tenke på. En bil skaper utslipp både når den produseres og når den brukes. Selv om du kjører elbil, står bilen derfor antakelig for en ikke ubetydelig del av utslippene dine. Å kjøpe en ny elbil er derfor ikke nødvendigvis bedre for klimaet enn å kjøpe en brukt drivstoffgjerrig bensin- eller dieselbil, eller for den saks skyld kjøre din gamle bil noen år ekstra. Skal du uansett kjøpe ny bil, kan en el-bil være et lurt valg, særlig hvis det er en liten, lett elbil som bruker mindre strøm og er produsert med mindre metall og andre materialer enn en stor bil.

Selge bil: Bor du i et byområde med gangavstand til mye og tilgang på kollektivtilbud og taxi hvis det kniper? Kanskje du ikke trenger å eie bil i det hele tatt? Billån, forsikringer, drivstoff, vedlikehold, bomavgifter og parkering blir fort mye til sammen i løpet av et år. Kanskje kan du klare deg med kollektivtrafikk, gange og sykkel i hverdagen, en taxitur av og til og en bil fra et bilkollektiv når du skal på en sjelden langtur? Selv om du fortsatt kjører bil nå og da, blir det mindre kjøring i løpet av et år, og kanskje får du også mer helsebringende bevegelse og sparer penger. 

Flyturer og ferier: Selv om bilkjøring i hverdagen fort gir et betydelig høyere utslipp i løpet av et år enn en flytur eller to, så bidrar flyturer med en stor del av utslippene for mange nordmenn. Reise du på en ferietur til varmere strøk hvert år og setter stor pris på det, så det kanskje ikke der du trenger å kutte først. Men blir det mange ferieturer med fly i løpet av et år, så trekker du kraftig opp dine personlige utslipp. Kan du finne spennende opplevelser på andre måter?  Her kan du lese mer om klimautslippet av ulike ferieturer:

Små grep i hverdagen
Kjøre mindre: Selv om du har en bil, så sparer du utslipp hver gang du ikke bruker den. Finnes det alternativer der du bor? Kan du gå eller sykle, reise kollektivt, eller kjøre sammen med en nabo eller kollega? Reiser du langt hver dag så kan det også ha effekt om du for eksempel kan reise kollektivt deler av veien. 

Sjekke ut alternativer: Har du ikke helt oversikt over kollektivtilbudet der du bor? Det lokale kollektivselskapet er ofte det beste stedet å starte for å finne ut hvilke muligheter som finnes i ditt område.

Kanskje du kan utfordre deg selv til å teste ut kollektivreiser i hverdagen i en uke, selv om du er usikker på om det vil fungere for deg? Husk at når du kjører kollektivt kan du både duppe av, sjekke TikTok og oppdatere status på veien uten at det gjør noe, og du trenger aldri lete etter parkering.   

Små grep for store endringer:  

Mindre nytt: Den store endringen er kanskje først og fremst å gjøre mindre og færre endringer. Kan du beholde det kjøkkenet du har istedenfor å bytte det ut? Kanskje kan du gjøre mindre ting som gir mye av effekten, men med mindre materialbruk, avfall og kostnader, som å kun bytte frontene eller male?  Kan du bytte trekk på sofaen istedenfor å kjøpe ny? Kan du leve med at ting ser litt slitte og brukte ut og ikke er siste modell så lenge de fungerer?

Planlegg for å ha ting lenge: God planlegging kan gjøre det enklere å ha ting lenge. Er tingene du kjøper slitesterke? Er de mulige å reparere? Vil de fungere og være til nytte i ulike livssituasjoner, for eksempel når du flytter til din neste bolig eller barna blir større? Kan man vaske og bytte trekket på sofaen eller slipe vekk en ripe i bordet hvis det skulle bli nødvendig? 

Vedlikehold og reparer: Ta vare på tingene du har. Er du glad i håndarbeid eller snekring og liker å lage ting selv, så lær deg også hvordan du kan reparere tingene du allerede har. Vis frem en egenreparert ullgenser med samme stolthet som en nystrikket en. Vakre reparasjoner er også kunst! 

Er du ikke typen som liker å gjøre ting selv, så finner du helt sikkert folk som kan hjelpe deg i lokalmiljøet. Å betale for reparasjoner lokalt fremfor nye varer fra land langt unna er bra for klima, natur og lokale arbeidsplasser. 

Gjenbruk: Å kjøpe brukte ting reduserer både materialbruk, avfall og klimautslipp sammenlignet med å kjøpe nytt.  Innsamling, istandsetting og salg av brukte ting kan også gi nye arbeidsplasser i lokalmiljøet. 

Klesbytte og arving av tøy er også et godt alternativ til å kjøpe nytt. Ikke alle barn har søsken å arve fra eller gi klærne videre til, men det finnes kanskje andre muligheter i lokalmiljøet? Mange barnehager gir for eksempel foreldre mulighet til å levere inn klær barna deres er ferdige med, slik at foreldrene til mindre barn kan ta med seg brukt tøy gratis. Det er bra for både klima, natur og lommebok.  

Resirkulering: Du vet sikkert at plast ikke skal kastes sammen med papir, at elektrisk avfall skal leveres til butikken eller egnet mottak, og at alt med pantemerke skal pantes. Men spør du om materialene er resirkulert når du kjøper nye produkter? Selv om vi kjøper mindre og kjøper brukt, må vi fortsatt kjøpe nye ting av og til. Når du kjøper produkter laget av helt eller delvis resirkulerte materialer, bidrar du til mindre klimautslipp og ressursforbruk enn ved å kjøpe et tilsvarende produkt av nye materialer. Du er også med på å skape etterspørsel etter sirkulære løsninger. Det hjelper ikke om alle leverer inn avfallet sitt til resirkulering hvis ikke noen kjøper de resirkulerte materialene. Som forbruker kan du være med på å skape fremtidens sirkulære løsninger ved rett og slett å velge resirkulerte produkter fremfor de som er laget av helt nye materialer der det er mulig. 

Bruk klageretten: Du kan klage på en vare som går i stykker i opptil fem år, avhengig av hvor lenge det du har kjøpt er ment å vare ved vanlig bruk. Da sparer du penger – og hjelper miljøet! Hvis alle hadde brukt klageretten ville det blitt mindre lønnsomt å selge dårlige, lite holdbare ting. Da måtte produsentene økt kvaliteten og laget produkter som holdt lengre. 

Små grep for store endringer:

Planlegg for å unngå matsvinn: Vi har hørt i mange år at vi skal planlegge og kjøpe inn for hele uken på en gang for å unngå unødvendig høye utgifter til mat. En av grunnene til at dette tipset funker, er nettopp at god planlegging gir mindre kasting av mat. Å kjøpe store pakker kan for eksempel være billigere, men bare hvis du faktisk spiser opp hele pakken, for eksempel ved å planlegge flere middager i løpet av en uke basert på samme råvare. 

Noen ganger er det vanskelig å vite akkurat hvordan uken blir og hvem eller hvor mange som skal spise middag hjemme. Da er det smart å basere en del av måltidene på råvarer som holder seg lenge men som likevel kan tilberedes raskt, for eksempel frosne grønnsaker, tørre gryn og pasta og belgvekster på boks. Blir det en middag mindre enn planlagt hjemme, så bruker du heller de ferske tingene som ikke kan stå lenge i kjøleskapet, og lar de frosne grønnsakene ligge i fryseren. Kommer det derimot plutselig ekstra gjester er det fort gjort å koke mer pasta og slenge en boks bønner eller ekstra grønnsaker sammen med kjøttet i sausen for å få større porsjon.

Spis rester i tide: ta vare på rester, og pass på å spise dem i tide. Setter du matrester i kjøleskapet vil de ofte ha begrenset holdbarhet, så en god ide er å ha en fast rutine for å få brukt restene. For eksempel kan du ha dem på brødskiva eller til lunsj dagen etter, gjøre dem til en del av neste middag, eller ha en fast restemiddag i uka.